Hvorfor endrer klimaet seg?

Verden er nå omkring 1,1 grad varmere enn den ville vært om ikke mennesker hadde sluppet ut store mengder klimagasser til lufta de siste 150 årene. Klimagassene slippes først og fremst ut når vi brenner olje, kull og gass. Avskoging og jordbruk bidrar også. Global oppvarming vil sannsynligvis passere 1,5 grader om rundt 10 år.

På FNs klimatoppmøte i Paris i 2015 ble så godt som alle verdens land enige om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, helst ned mot 1,5. Dette er den såkalte «Parisavtalen». Global oppvarming er nå 1,1 grad, som er svært nære 1,5-målet.

FNs klimapanel samler verdens klimaforskning og lager rapporter om hvordan det står til med klimaet, hvor vi er på vei og hva vi kan gjøre for å begrense klimaendringene. Forskningen viser at verdens isbreer smelter i rekordfart, havnivået stiger og uerstattelig natur går tapt allerede med dagens oppvarming på rundt 1 grad. Samtidig er virkningene av 2 graders global oppvarming betydelig mer alvorlig enn virkningene av 1,5 graders global oppvarming. Det betyr at  enhver oppvarming vi klarer å unngå, betyr mye.

Det finnes nok løsninger på klimakrisen til å å begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalen, men det krever en historisk snuoperasjon og mulighetsvinduet er i ferd med å lukke seg. Land, byer og bedrifter må operere på en ny måte. Du og jeg må ta andre valg i hverdagen – og det haster. Hvis vi skal unngå en oppvarming på mer enn 1,5 grader må klimagassutslippene cirka halveres innen 2030. Det er bare seks år til. I 2050 må utslippene være netto null. Det betyr at det må fjernes minst like mye CO₂ fra atmosfæren som det slippes ut.

Økte temperaturer globalt vil ha dramatiske konsekvenser. Havnivåstigning er et eksempel på dette, der kystbyer og små øystater risikerer å bli oversvømt og bli ubeboelige. Det er imidlertid store geografiske variasjoner i hvordan klimaendringene arter seg. I Norge har det for eksempel blitt varmere og våtere de siste årene. Samtidig vil for eksempel Sør-Europa oppleve mer tørke. Når klimaendringene fører til mindre nedbør i visse områder og mer nedbør i andre, er ikke det selvmotsigende, men to sider av samme sak. Mens temperaturen jevnt over stiger og nedbøren blir annerledes med klimaendringene. Noen steder mer, andre steder mindre. Enkelt forklart vil tørre områder stort sett bli tørrere, mens områder som allerede får mye regn vil bli enda våtere.

En viktig utfordring i framtidens klima er at det blir mer ekstremt vær, om det så dreier seg om nedbør, tørke, kuldeperioder eller hetebølger. Som et resultat av at værtyper vil vare lenger og være mer ekstreme, vil vi også oppleve stadig flere og mer utfordrende tørkeperioder i Norge, selv om hovedtendensen er at klimaet blir våtere. Alt i alt må vi forberede oss på å bli overrasket over været. Så raske klimaendringer som vi ser nå, er uvant for oss mennesker. Det vi har foran oss har ingen mennesker opplevd tidligere^*.

Klimaet er i endring fordi det slippes ut mer klimagasser i atmosfæren enn det som er naturlig. Den viktigste klimagassen er karbondioksid, også kjent som CO₂. Gassen gjør drivhuseffekten sterkere, som gjør at mindre varme slipper ut gjennom atmosfæren. Dermed blir kloden varmere enn den ville ha vært uten den ekstra gassen. En varmere klode setter i gang mange prosesser, både på land, hav og is. Det er dette vi mener med at klimaet endrer seg.

Naturen har alltid hatt et kretsløp der CO₂ blir sluppet ut til atmosfæren og tatt opp igjen på jorda i like store mengder. Utslippene kan komme fra naturlige skogbranner, vulkanutbrudd, og forråtnelsesprosesser. Samtidig fanges CO₂ fra lufta opp i havet, og planter og trær gjennom fotosyntese. Problemet oppstår når menneskers utslipp av klimagasser kommer i tillegg til de naturlige utslippene. Da blir det sluppet ut mer enn det naturen greier å fange opp, og drivhuseffekten forsterkes^***.

For å begrense global oppvarming er det ikke bare behov for å redusere klimagassutslippene. Vi trenger også å fjerne mer CO₂ enn den mengden klimagasser vi slipper ut. Dette kalles negative utslipp. Alle scenariene i FN-rapporten som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader inkluderer tiltak som aktivt fjerner CO₂ fra atmosfæren, for eksempel gjennom skogplanting og bruk av bioenergi med karbonfangst og lagring. Det betyr at man dyrker vekster som man brenner og får energi fra, men så fanger man CO₂ -røyken som kommer ut og frakter den til et sted under jorda der den blir værende, for eksempel under Nordsjøen.

I Oslo er det planer om å fange røyken fra avfallsanlegget på Klemetsrud og frakte denne til lagre under havbunnen i Nordsjøen. På avfallsanlegget forbrenner man både fossilt søppel, for eksempel plast, samt biologisk søppel, som for eksempel matrester eller materialer i tre, som en gang i tiden har kommet fra en plante. Når man fanger CO₂ fra fossilt avfall unngår man utslipp til lufta, mens når man fanger CO₂ fra det biologiske avfallet kan man kalle det negative utslipp.

Et norsk fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO₂ vil vise de store mulighetene med CCS i avfallssektoren og vil kunne kopieres over hele kloden. Norge har mulighet til å opparbeide en ettertraktet ekspertise på feltet og kan eksportere både teknologi og kompetansen til resten av verden.

FNs klimapanel, eller IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) ble etablert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988.

I motsetning til hva mange tror, driver ikke IPCC med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning, og systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen. Formålet er å gi verdens land et best mulig vitenskapelig grunnlag for å forstå klimaendringene og potensielle effekter for mennesker, miljø og samfunn. Ikke minst viser de mange ulike tiltak for å begrense klimaendringene og ruste samfunnet for en framtid med mer ekstreme værforhold.

195 land er medlem av FNs klimapanel, inkludert Norge.

FNs klimakonvensjon er en av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992. De to andre var Konvensjon om biologisk mangfold og FNs konvensjon mot ørkenspredning. Klimakonvensjonen, også kjent som UNFCCC, har som mål å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig, menneskeskapt påvirkning av klimasystemet.

Så godt som alle land har sluttet seg til Klimakonvensjonen. Det betyr at de har forpliktet seg til å følge reglene som står i den.

Hvert år arrangeres klimatoppmøter for alle som har signert klimakonvensjonen. Disse kalles “Conference of the Parties”, eller COP. COP-ene er klimakonvensjonens øverste organ. Det er på disse møtene de internasjonale klimaforhandlingene finner sted. I tillegg arrangeres det møter i ulike undergrupper gjennom hele året. Parisavtalen ble signert på en slik COP, som fant sted i Paris i 2015.

Havet er viktig for hele klimasystemet. Det tar opp og lagrer nesten all overskuddsvarme i klimasystemet. Overskuddsvarmen det er snakk om skyldes at mindre varme slipper ut fordi drivhuslaget har blitt tykkere. Derfor får jorda nå et større og større overskudd av varme. Ifølge FNs klimapanel har havet lagret omtrent 93 prosent av overskuddsvarmen i perioden 1971-2010.

Når det blir mer CO₂ i lufta vil noe av dette også gå ned i havet. Opptaket av CO₂ i havet fører imidlertid til at vannet får lavere pH-verdi; det forsures. Havet har blitt 26 prosent surere siden 1750. Jo surere vannet er, jo dårligere blir det til å ta opp CO₂, og jo vanskeligere blir det å bevare naturmangfoldet i havet. Særlig organismer som lager skjell og skjelett av kalk sliter med surere hav.

Det er havets store masse og evne til å fordele varme mellom forskjellige dyp som gjør at det kan ta opp og lagre store mengder energi. Dersom havets evne til å ta opp og lagre varme reduseres, for eksempel ved at sirkulasjonen endres, må andre deler av klimasystemet i stedet absorbere varmen^**.

Økosystemene i havet vil gjennomgå storstilte endringer ved 1,5 graders oppvarming og høyere, og det er fare for at kritiske vippepunkter passeres. Allerede i dag ser vi for eksempel store tap i utbredelsen av varmtvannskorallrev.  70-90 prosent vil gå tapt allerede ved 1,5 graders global oppvarming. Ved 2 grader er så godt som alle tropiske korallrev borte.

Når havet blir varmere, utvider det seg. Vannet trenger rett og slett mer plass og resultatet er at havnivået stiger. Smelting av isbreer og særlig isen på Grønland bidrar også til havnivåstigning.

Når snøen laver ned og kulda biter, er det vanskelig å forstå at man likevel opplever global oppvarming. Da er det viktig å forstå forskjellen på klima og vær.

Vær er det som møter deg hver dag når du går ut døren, og det kan det kan endre seg fra dag til dag og år til år. Klima er derimot værstatistikk over en lengre periode.

Klimaforskere jobber med 30-årsperioder for en bestemt lokalitet når de snakker om klima. Årsaken til at det er nødvendig med en såpass lang periode er at det vil være ganske store naturlige variasjoner fra ett tiår til et annet.

For å si noe om klimaet på globalt nivå kan man operere med kortere tidsperspektiver, fordi ekstreme utslag ett sted vil utjevnes av et annet.

En normal årsmiddeltemperatur i Oslo ligger i dag på rundt seks grader. Men dette kan variere fra halvannen til to grader varmere eller kaldere fra år til år. Det er ikke en klimavariasjon, men en naturlig variasjon.

På global basis er matproduksjon en stor kilde til klimagassutslipp, med om lag 20 prosent av totale utslipp. Men alle må jo ha mat, så er det noe vi kan gjøre med dette? Ja! Her kan vi påvirke:

• Hvilken type mat vi spiser, og hvordan den er blitt produsert, er av betydning for klimapåvirkningen. Norsk landbruk står for opp mot en tidel av norske utslipp * og om lag 60 prosent av dette stammer fra produksjonen av kjøtt.
• En reduksjon i kjøttforbruket vil være et effektivt tiltak for et mindre klimabelastende kosthold, enten det fører til redusert produksjon av kjøtt innenfor eller utenfor Norges grenser. Samtidig er det store forskjeller i klimabelastningen ved ulike typer kjøtt, der rødt kjøtt generelt medfører høyere klimagassutslipp enn hvitt.
• I Norge kaster vi 450 000 tonn mat per år fra matbransjen, offentlig sektor og husholdningene (2020) . Hver innbygger står for cirka 85 kilo matsvinn. På verdensbasis har FN regnet ut at matsvinn står for 8 prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp.
• Dette er en utfordring både etisk, økonomisk og ikke minst for klimaet. ****
• I 2017 ble det inngått en avtale mellom Regjeringen og matbransjen med mål om å redusere mengden matsvinn i Norge med 15 prosent innen 2020, 30 prosent innen 2025 og 50 prosent innen 2030. *****

Hvordan påvirker forbruket vårt klima?

Forbruket vårt ligger i dag over det jorda har av naturressurser. Årlig markeres datoen da naturressursene for det året er brukt opp (Earth Overshoot Day), og denne jordas «overforbruksdag» kommer stadig tidligere. I 2023 kom den 2. august.

Hvor mye vi forbruker henger også sammen med hvor effektivt produkter produseres og hvor mye naturen er i stand til å produsere. Antallet mennesker på jorden vil naturligvis også påvirke.

Forbruket vårt har tradisjonelt sett vært basert på en lineær «bruk og kast»-tankegang. Vi produserer og kjøper, bruker og kaster. Dette er ikke bærekraftig, og vi må over på sirkulære systemer hvor ting skapes for å kunne gjenskapes. Det handler ikke bare om mengdene av avfall som produseres, men også knappheten på ressurser som kloden har.

«Sirkulær økonomi innebærer et utvidet syn på hva som er ressurser og hvordan de kan utnyttes mest mulig effektivt. I en verden der presset på naturressursene øker sterkt, er det avgjørende for miljøet og klimaet at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt. Ettersom effektiv ressursbruk også er god økonomi, vil en aktiv politikk for sirkulær økonomi også kunne styrke næringslivets grønne konkurransekraft.»

Melding til Stortinget om sirkulær økonomi

Kilder

Miljødirektoratet; Hovedbudskap fra rapporten om 1,5 grader, Cicero.no

^*Cicero icero.oslo.no/no/hva-varmer-kloden#search=true&query=haV&site_content=true&employees=false&publications=false

^**miljøstatus.no https://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/klimaendringer-havet/

^***fn.no https://www.fn.no/Tema/Klima-og-miljoe/Klimaendringer

^****Matvett.no https://www.matvett.no/bransje/tall-og-fakta

*****Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/matsvinn/bransjeavtale-om-matsvinn-reduksjon/id2891198/

Kilde C02-statistikk: https://www.fn.no/Tema/Klima-og-miljoe/Klimaendringer

Forbruket vårt ligger i dag over det jorda har av naturressurser. Årlig markeres datoen da naturressursene for det året er brukt opp (Earth Overshoot Day), og denne jordas «overforbruksdag» kommer stadig tidligere. I 2023 kom den 2. august.

Hvor mye vi forbruker henger også sammen med hvor effektivt produkter produseres og hvor mye naturen er i stand til å produsere. Antallet mennesker på jorden vil naturligvis også påvirke.

Forbruket vårt har tradisjonelt sett vært basert på en lineær «bruk og kast»-tankegang. Vi produserer og kjøper, bruker og kaster. Dette er ikke bærekraftig, og vi må over på sirkulære systemer hvor ting skapes for å kunne gjenskapes. Det handler ikke bare om mengdene av avfall som produseres, men også knappheten på ressurser som kloden har.

Miljødirektoratet; Hovedbudskap fra rapporten om 1,5 grader, Cicero.no

^*Cicero icero.oslo.no/no/hva-varmer-kloden#search=true&query=haV&site_content=true&employees=false&publications=false

^**miljøstatus.no https://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/klimaendringer-havet/

^***fn.no https://www.fn.no/Tema/Klima-og-miljoe/Klimaendringer

^****Matvett.no https://www.matvett.no/bransje/tall-og-fakta

*****Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/matsvinn/bransjeavtale-om-matsvinn-reduksjon/id2891198/

Kilde C02-statistikk: https://www.fn.no/Tema/Klima-og-miljoe/Klimaendringer