Oslo med ledertrøya i klimakappløpet

Oslo er en stor by i Norge, men en liten by i verden. Derfor kan ikke effekten av om Oslo blir utslippsfri eller ikke i 2030 måles med termometer. Siden mesteparten av verdens utslipp kommer fra byområder, er Oslos ambisiøse klimamål likevel av stor betydning. Ikke bare for byen og byens innbyggere, men også for resten av verden. Hør bare:

Oslo blir av mange sett på som et «testlaboratorium» som viser at omstilling og nytenkning er fullt mulig – og som i tillegg har greid å utvikle grønne løsninger for lave utslipp. Nettopp den handlekraften er blant grunnene til at byen gikk inn i 2019 med tittelen Europeisk miljøhovedstad.

I sin begrunnelse trakk juryen frem blant annet:

• Oslo har blitt verdens elbilhovedstad. En betydelig andel av nye solgte biler er elbiler.
• Oslo er i førersetet for resirkulering av ressurser og bruker for eksempel matavfall til å produsere biogass som drivstoff for busser og søppelbiler.
• 90 prosent av Oslos innbyggere bor mindre enn 300 meter unna et kollektivtilbud med hyppige avganger.
• Oslo kommune har vedtatt en klimastrategi med et mål om å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030.

Målet er altså en klimarobust by nesten uten utslipp av klimagasser i 2030. Strategien handler om hvordan kommunen kan endre og justere egen virksomhet og samtidig legge bedre til rette for at folk og bedrifter i byen kan handle klimavennlig.

Målet om en utslippsfri og klimarobust by ligger til grunn for alle viktige beslutninger i kommunen. Kommunikasjon og samarbeid med befolkning, næringsliv, staten, andre byer og regioner er viktig for å nå målet. Her er noen eksempler på viktige virkemidler for god klimaledelse:

Klimabudsjettet

Et av de viktigste styringsverktøyene for å nå klimamålene er klimabudsjettet. Oslo lagde sitt første klimabudsjett i 2016, og er trolig første by i verden som tar i bruk dette virkemiddelet. Budsjettet viser hvilke oppgaver som skal gjøres, hvordan de reduserer utslipp av klimagasser, hvem som er ansvarlig for gjennomføringen og hva de koster. Klimabudsjettet er en del av det ordinære kommunebudsjettet og er lagt opp som et finansielt budsjett, der utslippsreduksjonene vurderes mot klimamålene.

Å behandle utslipp av klimagasser på samme måte som penger i et budsjett, øker bevisstheten rundt politikken som føres.

Næring for klima

Næringslivet spiller en avgjørende rolle for hvordan Oslo skal lykkes med å bli en klimarobust nullutslippsby innen 2030. Oslo har et allsidig næringsliv. Det finnes over 88 000 virksomheter i byen (2018), med varehandel, omsetning og drift av eiendom, kulturopplevelser og bygge- og anleggsvirksomhet som de største næringene. Mange store virksomheter har dessuten sitt hovedkontor i Oslo. Skal byen nå klimamålene, er det derfor avgjørende med et nært samarbeid mellom privat og offentlig sektor og ulike kunnskapsmiljøer.

Gjennom nettverket «Næring for klima» inviterer kommunen partnerbedriftene med i klimaarbeidet, og skaper dermed en arena for dialog og erfaringsutveksling på tvers av sektorer.

I årene som kommer skal nettverket videreføres og videreutvikles til et mer forpliktende samarbeid. Her vil en større andel av Oslos næringsliv delta aktivt for å få ned utslippene og framstå som ambassadører for gode klimaløsninger.

Klima- og energifondet

For å gjøre det lettere for innbyggerne og næringslivet å ta klimavennlige valg, gir kommunens Klima- og energifond økonomisk støtte og veiledning til klimavennlige løsninger. I løpet av de siste tre årene har Oslos innbyggere fått støtte til å fase ut oljefyring, spare energi, forbedre energiløsninger i bygg og skape en utslippsfri anleggsdrift. Fondet gir også bidrag til innkjøp av el-sykler og el-varesykler, i tillegg til å støtte forsknings- og utviklingsprosjekter innen klimafeltet.

Oslo vil utvikle byen ved å legge til rette for gående og syklende. Det er også et mål å ta vare på naturens evne til å fange og lagre karbon, og å verne mot følgene av ekstremvær som styrtregn og tørke.

Oslo er blant byene i Europa med raskest voksende innbyggertall. I 2030 antas det at Oslo vil ha cirka 30 prosent flere innbyggere enn i dag. For å huse alle de nye innbyggerne må byen bygge tettere og høyere. Denne utviklingen må balanseres mot at det ventes mer ekstremnedbør, siden flere tette flater mellom bygninger kan redusere den naturlige dreneringen i byen.

Asfalt og færre grønne områder gjør oss ikke bare sårbare for konsekvenser av ekstremnedbør, men også for følgene av høyere temperaturer. Grønne vandringskorridorer mellom grøntområder, parker og friområder er et klimatilpasningstiltak ved det regulerer temperaturen i byen og tar opp store mengder regnvann. Et nettverk av grønne områder vil også sørge for at arter kan flytte seg etter hvert som klimaet endres, samt øke naturens egen evne til å tilpasse seg klimaendringene. Oslo kommune jobber aktivt for å få fram og sikre de grønne og blå strukturene, blant annet ved å gjenåpne elver og bekker, etablere regnbed og øke omfanget av grønne tak og fasader. Å ha natur i byen gjør den bedre å bo i og er viktig for å trives.

Oslo ønsker å videreutvikle et effektivt kollektivtilbud uten utslipp av klimagasser og prioritere de som går eller sykler. Det skal derfor gjøres mer attraktivt å bruke byrommene og bevege seg rundt uten bil.

Kollektivtrafikk i Oslo

En stadig større andel av befolkningen i Oslo reiser kollektivt. I 2009 var 28 prosent av alle reiser kollektivreiser, i 2018 var andelen 35 prosent. Bare dette året alene vokste kollektivtrafikken i Oslo med 6 prosent, noe som er den sterkeste kollektivveksten noensinne. I 2009 foregikk 36 prosent av alle reiser med bil, i 2018 hadde andelen sunket til 31 prosent. I 2018 var sykkelandelen 6 prosent og gangandelen 28 prosent (Tall fra Ruters markedsundersøkelse).

Klimavennlig vare- og nyttetransport

Oslo er hovedstaden med verdens høyeste elbilandel, el-lastesykler er blitt en del av bybildet og det er opprettet dedikerte plasser for el-varebiler. Samlastsenter for effektiv og klimavennlig varelevering piloteres i sentrum. Kommunens anskaffelsesstrategi legger sterke føringer for mer klimavennlige leveranser og premierer leverandører som leverer utslippsfritt. Innen utgangen av 2020 skal alle kjøretøy i Oslo kommunes virksomhet være utslippsfrie eller gå på fornybare drivstoff.

Elektrifisering av havna

Oslo jobber med å etablere nullutslippsløsninger i havna. Nesoddfergene blir elektrifisert i 2019. Øybåtene går foreløpig på biodrivstoff, men skal bli elektriske i 2021. Kielfergene har hatt landstrøm siden 2011, mens et nytt landstrømanlegg for de øvrige utenriksfergene stod klart på Vippetangen i 2018. Videre er det planer om å bygge ut ytterligere landstrøm på Sydhavna.

Oslo har innført et kretsløpbasert avfallssystem. Kildesortering av avfall og gjenbruksstasjoner bidrar både til ombruk og gjenvinning av materialer, slik at vi unngår mange av utslippene knyttet til produksjon av råvarer.

Husholdningene kildesorterer plastemballasje og matavfall i henholdsvis blå og grønne poser. Matavfallet fra de de grønne posene brukes sammen med avløpsslam til å lage biogass ‒ drivstoffet for mange av byens busser og renovasjonsbiler. Restproduktene blir til biogjødsel og kompost som erstatter kunstgjødsel og torvbasert jord.

Papir legges i en egen beholder. Andre typer avfall leverer husholdningene selv til kommunens gjenbruksstasjoner og returpunkter. Også mange virksomheter i byen produserer avfall og kildesorterer, slik at gjenvinning av materialer som papir, plast, glass og metall i størst mulig grad kan erstatte nyproduksjon.

Det som ikke kan brukes om igjen, går til energigjenvinning. Det vil si at avfallet brennes og at energien herfra dels går til fjernvarmesystemet og dels til produksjon av elektrisk energi. I tillegg samles og brennes den deponigassen som produseres i gamle deponier, og også denne energien går til å produsere fjernvarme og strøm.

Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud satser på å fange og lagre CO2 og kan bli verdens første karbonnegative anlegg (se faktaboks).

Karbonfangst og -lagring

CCS står for Carbon Capture and Storage, eller CO2-rensing på godt norsk. Dette er teknologi Norge har mulighet for å benytte, og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo et ett av tre norske anlegg som har mulighet til å oppgradere til fullskala CCS. Et norsk fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 vil vise de store mulighetene denne teknologien har i avfallssektoren. Løsningen vil deretter kunne kopieres over hele kloden. Norge har dermed mulighet til å opparbeide en ettertraktet ekspertise og kan deretter eksportere både teknologi og kompetanse til resten av verden.

Dette skjer:

• CO2 fanges opp fra røyken som kommer fra forbrenningen av avfallet.
• Gassen fraktes via rør til et skip som deponerer CO2 i store reservoarer i geologiske formasjoner – dypt under bakken i Nordsjøen.
• Over 90 % av CO2–en i røyken fra Klemetsrudanlegget lar seg fange med CCS.
• Siden 60 % av restavfallet som brennes er biologisk, betyr det at vi ved å fange opp utslippet fra forbrenningen, faktisk reduserer mengden CO2 i atmosfæren. Det er helt unikt og en teknologi verden trenger.

Gjennom Klima- og energifondet stimulerer Oslo til tiltak som gjør at både by, innbyggere og næringsliv kan utnytte energien de bruker mer effektivt.

Oslo legger til rette for overgang fra fossile til fornybare energibærere innen både bygg og transport. Fra 2020 innføres det et nasjonalt forbud mot oljefyrer og fyringsparafin. Fossil oppvarming erstattes med fjernvarme, biobrensel og andre lokale løsninger som sol og bergvarme. Innen transport er det en rekke tilskuddsordninger. Oslo jobber også med ladeinfrastruktur og løsninger for å fylle hydrogen og biogass.

Målet om å bli en utslippsfri by skal ligge til grunn også for de varer og tjenester kommunen kjøper. Oslo kommunes Anskaffelsesstrategi sier at klima- og miljøavtrykk og ressursbruk i hele levetiden, fra produksjon via forbruk og til avfall, i størst mulig grad skal tas med i beregningen og bestemme valg av løsninger. Dette hindrer at utslippsreduksjoner i Oslo kommune øker utslippene andre steder i Norge eller verden, såkalte indirekte utslipp.

Det er et mål at Oslo kommunes virksomheter skal miljøsertifiseres. I dag benyttes Miljøfyrtårn-standarden eller ISO-sertifisering.

Utslippsfrie byggeplasser

Siden 2017 har det vært krav om fossilfri anleggsplass i bygge- og anleggsprosjekter som gjennomføres på oppdrag for Oslo kommune. De fleste anleggsmaskiner kan bruke bærekraftig biodrivstoff og dermed bidra til rask utslippsreduksjon. Fjernvarme og elektrisitet er de fleste steder et godt alternativ til å bruke fossil energi i byggefasen.