Kritisk tenkning i barneskolen

Det kan være utfordrende å få elever til å tenke kritisk. Spesielt med unge elever kan det by på utfordringer selv for erfarne lærere.

-Når man hører begrepet kritisk tenking er det mange som tror at det handler om kildekritikk, men kritisk tenkning handler om så mye mer enn det!

Dette forteller en engasjert Kirsti Marie Jegstad, prosjektleder fra OsloMet. Forskningsprosjektet hun leder heter Kritisk tenkning i barneskolen (KriT). Det er et flerfaglig prosjekt hvor forskere samarbeider med lærere på barneskoler i Oslo i å utvikle gode undervisningsopplegg. Lærere fra Osloskolen som deltok i prosjektet er enig med forskerne:

-Jeg likte veldig godt å få foredrag fra OsloMet på starten av prosjektet. Før vi begynte så hadde jeg en ide om hva kritisk tenkning er og hvordan det ser ut. Etter foredragene fra forskerne så fikk jeg et mer utvidet begrep om hva det det er å tenke kritisk. Det forteller Anne Britt Gort som er lærer på en barneskole i Oslo.

I KriT-prosjektet har lærere vært aktive deltagere og samarbeidspartnere. De utviklet undervisningsopplegg sammen med forskere fra KriT. Undervisningsoppleggene ble deretter testet ut i klasserommet. Sammen har lærere og forskere kombinert teori fra forskning og erfaringer fra praksis. Lærer Anne Britt Gort forteller om hvordan hun opplevde prosessen:

-Det var veldig bra å snakke med forskerne når vi planla undervisningen. Det som var spesielt verdifullt var at de kom fra ulike fagbakgrunner, noen kom fra norsk, andre fra samfunnsfag, naturfag eller engelsk. Det gjorde at de stilte ulike spørsmål og at man ble mer forberedt på ulike elevsyn.

Ved gjennomføringen av undervisningsoppleggene ble lærerne filmet av forskerne, før de ble intervjuet om den kritiske tenkingen som de så blant elevene.

-Det var veldig bra å bli filmet i undervisningen etter vi hadde planlagt sammen, slik at du blir bevisst på når den kritiske tenkingen skjer. Da får du se alle de tingene man gjør som lærer når man får til økter med kritisk tenkning. Du ser at det er muligheter for kritisk tenkning i hver time. Det handler om å planlegge for kritisk tenkning, men mest av alt å gripe mulighetene når de dukker opp. Det er ikke slik at du planlegger en time med kritisk tenkning, og neste time er det ordklasser i engelsk, forteller Anne Britt.

Men hva er da kritisk tenking, og hvordan ser det ut i klasserommet? Dette var tema for KriT-konferansen andre juni 2022. På konferansen kunne forskerne Evy Jøsok og Ingvill Krogstad Svanes fra OsloMet og fortelle at en vanlig feil er å tenke på kritisk tenking som negativ tenking. Kritisk tenkning handler mer om refleksjon, resonnering og dypere tankeprosesser. Samtidig handler det også om maktkritikk.

Når man underviser om dette i barneskolen handler det da mer om danning og grunnleggende ferdigheter som argumentasjon og å kunne se en sak fra flere sider. KriT har forsket på hvordan dette kan gjøres gjennom klasseromsdialoger, skjønnlitteratur, sakprosa, bilder og bildebøker, og nyheter.

-Sentralt i KriT-prosjektet er å utvikle, teste ut og forbedre undervisningsopplegg som bruker bildebøker eller nyheter for å fremme arbeid med kritisk tenkning gjennom hele barneskolen, forteller Kirsti Marie Jegstad entusiastisk til deltagerne på konferansen.

Forskerne fant ut at for å jobbe med kritisk tenkning må man jobbe med klasseromskulturen over tid, og samtidig planlegge timene på en annen måte.

– Jeg har selv jobbet lenge som lærer før jeg begynte å forske, så jeg vet at denne måten å jobb på er litt uvant. Det handler om å velge noe som er lite nok og gå i dybden. Det blir ikke kritisk tenkning hvis man hele tiden haster videre.  Man må tørre å stå i stillhet, spørre elevene om utdypninger, og vente svar. Som lærer må du gi fra deg noe av kontrollen og slippe til elevene. I starten kommer du til å føle at du har planlagt for lite innold.

Marthe Berg Andresen Reffhaug er doktorgradsstipendiat ved OsloMet og forteller om sine erfaringer og funn fra prosjektet. Hun legger til at tiden man ville brukt på å planlegge hva elevene skal lære må heller brukes til å planlegge gode spørsmål, trygghet i elevgruppa og øvelser for å lytte og bygge videre på andres argumenter.

-Ofte kan det bli slik at når vi lærere skal ha samtaler med elevene så skal alle fortelle hva de tenker, så blir det bare til at alle har fått sagt meningen sin, men ingen har tenkt noe dypere. For å stimulere til kritisk tenkning må du velge ut, og det er viktigere å komme i dybden enn at alle får si noe. Det betyr også at du må gå inn i ubehagelige samtaler med elevene. Derfor er det så viktig at det er rom for at elevene kan si ting som både er faglig feil, men også det mange vil si er etisk feil eller sosialt uakseptabelt.

Denne prosessen har resultert i en samling med undervisingsopplegg som kan brukes som modell for arbeid med undervisning i kritisk tenkning. I tillegg har KriT publisert en bok om prosjektet hvor du kan lese mer om teorien og resultatetene. Boken kan du laste ned gratis, eller bestille opp trykte eksemplarer av her. Boken ble lansert og undervisningsoppleggene presentert på KriT-konferansen.

Tverrfaglig samarbeid om kritisk tenkning

Kritisk tenkning i barneskolen er et samarbeid mellom OsloMet, Utdanningsetaten i Oslo kommune, Norsk barnebokinstitutt (NBI), NRK Super og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO).

Kilder:

Jegstad, K. M., Andersson-Bakken, E., & Bjørkvold, T. (Eds.). (2022). Kritisk tenkning i barneskolen—Teori og praksis. Oslo Metropolitan University.