Natur i skolegården gir rom for lek og fantasi

Hva liker barn egentlig best ved skolegården? En ny studie fra NTNU viser at førsteklassinger ofte trekkes mot trær, busker, steiner, snøhauger, søledammer og små steder der de kan trekke seg tilbake. Forskerne mener barns egne erfaringer bør få større plass når skolens uteområder planlegges.

Forskerne Tuva Schanke og Maria Øksnes undersøkte hvilke steder førsteklassinger likte å være og leke på.

15 elever ved én barneskole fikk hvert sitt kamera og tok bilder av stedene de likte best. Til sammen tok barna mer enn 200 bilder.

Mange av motivene var ikke tradisjonelle lekeapparater. Barna fotograferte blant annet trær, store steiner, busker, snøhauger, is og søledammer.

Etterpå fortalte de forskerne hvordan stedene ble brukt i leken.

Forskerne så at naturmaterialene fikk mange forskjellige roller i barnas lek.

Et tre kunne for eksempel være både ulvehi, hus og teaterscene. Pinner, løv, bær, gjørme og andre materialer kunne brukes på ulike måter avhengig av barnas fantasi.

I motsetning til ferdige lekeapparater har slike materialer ikke nødvendigvis én bestemt funksjon. Det gir barna mulighet til selv å bestemme hva stedene og materialene skal bli til.

Barna trakk også fram steder der de kunne trekke seg litt unna.

Noen elever hadde blant annet laget et hemmelig «laboratorium» inne i en busk. Forskerne peker på at slike små og private steder kan gi barn en opplevelse av frihet og mulighet til å skape sine egne rom i skolegården.

De mener skoler bør være forsiktige med å fjerne busker, hekker og andre områder bare for å gjøre uteområdet mer oversiktlig.

Studien ble gjennomført vinter og vår, og forskerne så også hvordan været forandret barnas bruk av skolegården.

Snøhauger kunne bli populære akebakker om vinteren, mens regn og søle skapte nye muligheter for lek om våren. Samtidig kunne kulde og is føre til at enkelte områder eller lekeapparater ikke lenger kunne brukes.

Naturpregede uteområder kan dermed gi forskjellige lekemuligheter gjennom året.

Forskerne peker på at skolens uteområder i stor grad planlegges av voksne, ofte med vekt på sikkerhet, oversikt og faste lekeapparater.

Studien viser samtidig at barna kan verdsette helt andre kvaliteter: steder de kan utforske, forandre og bruke på sine egne måter.

Forskerne anbefaler derfor skoler som skal utvikle uteområdet sitt, å snakke med elevene og bruke barnas egne erfaringer som en del av planleggingen.

Studien omfatter bare 15 elever ved én skole, og funnene kan derfor ikke uten videre generaliseres til alle barn. Den gir likevel et interessant innblikk i hvordan barn selv opplever og bruker skolegården.

Les originalartikkelen hos forskning.no